anspråk

suedeză

(svenska)

Etimologie

Din germană medie de jos ansprake („adresare”); echivalent cu an- +‎ språk („limbă”).

Înrudit cu daneză ansprog, germană Ansprache, Anspruch și neerlandeză aanspraak.

Pronunție

• AFI: /²anˌsproːk/
•  Audio^fișier

Substantiv

Declinarea substantivului anspråk
n.	Singular		Plural
	Nehotărât	Hotărât	Nehotărât	Hotărât
Nominativ	anspråk	anspråket	anspråk	anspråken
Genitiv	anspråks	anspråkets	anspråks	anspråkens

1. pretenție, drept (de)

   Mannen gjorde anspråk på samtliga av den avlidnes tillgångar.

Sinonime

• krav, fordran

Cuvinte derivate

• anspråksfull
• anspråkslös
• löneanspråk
• skadeståndsanspråk

Cuvinte apropiate

• anspråka

Expresii

• göra anspråk
• ta i anspråk

Referințe

• SAOB
• Wiktionary
• Wiktionary